Monthly Archives: januar 2004

Post 11(2002-2004), Knappnæring

Sesongens første skitur startet kl. 12:10. på en privat parkeringsplass til høyre rett før Sollihøda kafé. Amund  hadde smurt skiene sine og Martes på forhånd mens jeg ville vente til vi skulle gå.  Det gikk oppover forbi Sollihøgda kapell og videre på preparert løype. Vi kom inn på en kryssende løype hvor vi diskuterte litt om hvor vi skulle gå, vi valgte og ikke gå opp til løypeskiltet men fulgte en løype rett frem, etter en stund gikk vi så inn på den preparerte løypa. Marte hadde veldig bakglatte ski så vi stoppet opp og smurte hennes ski med blå ekstra. Vi gikk så videre men kunne ikke helt kjenne oss igjen fra i fjor da vi var på samme sted så vi besluttet å snu å gå tilbake opp til løypeskiltet. Når vi leste på løypeskiltet så vi att vi skulle ha gått den løypa vi hadde lurt på tidligere inn Djupedalen. Vi  gikk  entusiastisk videre i visshet om at vi var på rett kjøl.  Den løypa vi skulle ta gikk av fra hovedløypa ned mot Mustadkoia, i dag var ikke denne løypa preparert men det hadde gått noen der muligens i går. Vi gikk over vannet været var grusomt med bløt snø og sno så en så nesten ikke noe, skiene ble også ganske håpløse da det var overvann. Da vi gikk opp fra vannet var det ikke langt opp til Mustadkoia, vi valgte å gå opp dit å spise matpakka vår da kl. allerede hadde blitt 13:30.

Etter en god rast var vi klare for nye utfordringer, jeg smurte mine ski da de kladdet noe forferdelig. Vi fulgte noen gamle skispor nedover på vår vei for å finne denne posten som vi ikke fant i fjor. Marte hadde veldig glatte ski, så hun slet veldig. Vi gikk og gikk men fant ut etter en stund at vi hadde gått for langt, Marte fikk smurt sine ski  og vi snudde og gikk opp en plass hvor vi hadde gått i fjor. Amund gikk først for å prøve å finne posten, Marte og jeg ventet en god stund men siden Amund ikke kom tilbake gikk vi etter og han hadde funnet posten. Det var tungt å gå da vi måtte brøyte løype selv, etter at posten var funnet var det stempling og fotografering før vi snudde og satte kursen hjemover.

Marte hadde fremdeles helt forferdelige ski de var grusomt bakglatte så hun hadde store problemer med å komme oppover i løssnøen. Amund byttet ski med henne da hans ski kladdet og de var lettere å gå oppover med., de byttet tilbake da vi kom opp til Mustadkoia. Det var begynt å bli litt skumt ute så det var nesten umulig å se løypa over vannet tilbake til lysløypa. Vi fortsatte lysløypa ned til parkeringsplassen og så videre uten lys frem til den plassen vi hadde parkert. Det var en våt og lei gjeng som satte seg inn i bilen kl. 16:45 for å kjøre hjem.

Vi fant posten så turen var vellykket.